Om meg

Forfatter av bok om bekymringsmestring Snakk mindre om det, gitt ut høst 2022
Forfatter av boken Søvnskolen, gitt ut 2020
Videreutdanning som barnfaglig sakkyndig i 2020
Videreutdanning i metakognitiv terapi 2016
Videreutdanning i kognitiv terapi 2010
Utdannet psykolog med autorisasjon fra Universitetet i Oslo i 2004
De siste 10 år har jeg utviklet og holdt kurs for behandling av panikkanfall, stress, overdreven bekymring, sosial angst, depresjon, helseangst, insomni (søvnplager) og overspising.
Jobberfaring omfatter bl.a. rusbehandling, barnevern/fosterhjemsarbeid, behandling av sykelig overvekt, samt tilrettelegging for yngre personer med demens. Jeg har også hatt en rekke sakkyndighetsoppdrag for tingretter og barneverntjenester.
Min erfaring er at effekten av kurs og individualterapi avhenger av at jeg bruker både hjerte og hode i møte med deg. Det betyr for eksempel at jeg må være sensitiv på deg og dine behov.

Utdrag fra Søvnskolen:

Aslak :

Et eksempel på bruk av tankeutsettelse:

Aslak tenker og han tenker – på miljøet, på hvordan kloden kommer til å gå under, på bruken av plast, skamløse flyreiser, overdrevent bruk av skjerm, folks vansker med å klare å vente med belønning, sannsynligheten for at han og kjæresten kommer til å gå fra hverandre, hvordan det skal gå med foreldrene hans når de blir gamle, om han kommer til å kunne ta vare på dem,

og om han faktisk klarer å få så gode karakterer på eksamen

som han ønsker.

Aslak tenker for mye. Han sier det oppleves som om denne tankestrømmen er utenfor hans kontroll. Når han skal sove, skrur ikke hjernen seg av. Den fortsetter i samme tempo som den har gjort mesteparten av dagen, og tankekjøret holder ham våken. Han vrir seg, prøver å tenke på noe hyggelig, står opp, går ut

av rommet, legger seg igjen, står opp på nytt.

Aslak lærer tankeutsettelse. Han bestemmer seg for at

kontortiden for forstyrrende tanker skal være klokken halv åtte om morgenen. Ved leggetid sier han til seg selv: «Må jeg tenke på dette nå, eller kan det vente til i morgen?» Som regel svarer han nei på dette spørsmålet.

I begynnelsen var det vanskelig bli klar over hva slags type

tanker han hadde, men etter å ha benyttet seg av kontortiden

et par ganger, ble det tydelig for ham at de fleste tankene hans kunne sorteres under klima- og miljøproblemer, bekymringer for familie, bekymringer for parforhold og bekymringer for ikke å lykkes. Stort sett var han enig med seg selv i at denne typen tanker ikke gjorde at han fikk det bedre, men at det var nyttig

å ha fokus på det han kunne gjøre noe med. Han kunne for eksempel velge å fly mindre og bruke mer tid sammen med kjæresten.

Da Aslak fikk innsikt i hvilke tanker han hadde, ble det enklere

å henvise dem til kontortiden. Han lagde sin egen lille metode:

Bekymringer: Hjelper ingenting. Kom tilbake i kontortiden.

Planlegging: Passer ikke nå. Kom tilbake senere.

Grubling: Jeg får ikke gjort noe med ting som har hendt.

Kom tilbake i kontortiden.

Over tid merket han mindre tankekjør, og at det var lettere å sovne. Han sluttet også etter hvert å bruke kontortiden.

My Approach